Om simuleringen

Hva er Motstandsdyktighet?

Du styrer et nordisk eller baltisk land fra 2026 til 2040. Valget står mellom Sverige, Finland, Estland, Norge og Danmark, hvert med sine egne styrker og sårbarheter. Du fordeler statsbudsjettet over åtte samfunnssektorer, reparerer og herder infrastrukturen på kartet og håndterer krisene som avbryter: cyberangrep, sabotasje, informasjonspåvirkning og ekstremvær. Tre situasjonsbilder styrer trykket: Stabil omverden, Økt spenning og Hybridkrig.

Det holdes valg i 2030, 2034 og 2038, og oppslutningen avgjør om du får fortsette. Tre av de åtte sektorene ser velgerne, fem gjør de ikke. Det som holder landet i gang gjennom krisene, er i hovedsak det velgerne aldri ser.

Du vinner ikke ved å beseire en motstander. Du vinner hvis samfunnet fortsatt fungerer når perioden er slutt. Et parti ender i en av seks karakterer, fra Robust ned til Kollaps. Karakternavnene står på svensk på alle språk: de identifiserer et resultat på resultatlisten og i profilen din, og et oversatt navn ville se ut som et annet resultat.

Motstandsdyktighet, ikke usårbarhet

"En avgjørende innsikt for den som tar fatt på informasjonssikkerhet, er at det ikke handler om å gjøre seg usårbar. Ingen organisasjon, uansett størrelse eller ressurser, kan garantere at den aldri blir rammet av et angrep. Resiliens, altså evnen til å stå imot, tilpasse seg og komme seg igjen, er det egentlige målet."

Fra avsnitt 1.8 i boken Sveriges digitala motståndskraft (2026), på svensk.

Det er nøyaktig slik simuleringen er bygd: du vinner ikke ved aldri å bli rammet, men hvis samfunnet fortsatt fungerer når perioden er slutt. Boken er fordypningen, simuleringen er øvingsdelen, og hendelser med en motsvarighet i boken viser en kapittelhenvisning etter hver beslutning.

Hva simuleringen forenkler

En modell er alltid en forenkling. Nivået er nasjonalt, målerne er fire, attribusjonen avgjøres før etterforskningen er ferdig, og skyggekontoen viser det som i virkeligheten aldri synes. Hver større forenkling, og hvorfor den er gjort, står på siden Om modellen.

Kriser og innsatser

Registeret rommer 31 store hendelser: cyberangrep, sabotasje, informasjonspåvirkning, ekstremvær og forsyningskriser, pluss et og annet tilbud. I tillegg kommer en strøm av små hendelser som ikke setter forløpet på pause. Enkelte hendelser stiller attribusjonsspørsmålet: anklage tidlig eller vente på etterforskningen, med risiko for å ta feil begge veier.

Mange kriser utspiller seg i sanntid på kartet i en innsatsmodus, der droner, skadevare, fysiske aktører til sjøs og påvirkningskampanjer møtes med seks verktøy: luftvern, cyberforsvar, kystvakt, faktasjekk, jamming og å isolere et anlegg. Styrken på verktøyene følger kapasiteten i sektorene, og den som heller vil avstå, kan alltid overlate innsatsen til stående rutiner.

Bygg evne over tid

• Forskning: tre spor (cyberevne, energiresiliens, kommunikasjon) på tre trinn hver, ett program om gangen.
• Materiell: to kjøpbare nivåer per verktøy som korter ned omladingen og styrker virkningen. Et tredje trinn finnes, men låses først opp gjennom en lisensavtale senere.
• Utplasserte forsvar: fire enhetstyper (luftvernbatteri, patruljebåt, nærforsvar og jammemast) som grupperes fritt på kartet og virker automatisk under innsatser. To til fem grupperingsplasser avhengig av forsvarskapasitet. Vedlikeholdet trekkes hver januar. Får det ikke plass, settes enheter i malpose, og utslått materiell kan alltid repareres.

Øvelser

Her finnes 8 kuraterte øvingsscenarier med standardisert utgangspunkt, garantert krise og debrief: Mandagsmorgen som introduksjon, deretter Behandlingskjeden, Mørklegging, Dypet, Nettet, Falske bilder, Gråsone, den vanskeligste av dem, og Strømmen, der to sektorer står uten forsyning samtidig og lagrene ikke rekker til begge. Øvelsene gir egne øvingsmerker, men teller aldri med i kampanjens rekorder, resultatlisten eller laglisten. De finnes for å lære bort.

Utmerkelser og beredskapsgrad

Simuleringen noterer stillferdig 27 utmerkelser i fire kategorier: Læring, Dyktighet, Utforskning og Motgang. Is i magen får du når du venter med en anklage og etterforskningen gir deg rett. Før stormen krever at et anlegg som er herdet på forhånd, fortsatt står når krisen treffer. Hele kartbladet venter den som fullfører perioden med alle fem land.

Utmerkelsene, de fullførte landene og Robust-karakterene bygger sammen beredskapsgraden din: 5 karrieretrinn fra Saksbehandler via Underdirektør, Avdelingsdirektør og Departementsråd til Nasjonal sikkerhetsrådgiver. 6 av utmerkelsene krever en viss grad før de kan tas.

Virkeligheten bak krisene

Hendelsene i simuleringen er oppdiktede, men bygger på virkelige hendelser. Noen av forelegg:

• NotPetya (2017): skadevare som spredte seg via en oppdatering til ukrainsk regnskapsprogramvare og deretter globalt. Rederiet Maersk måtte bygge om store deler av IT-miljøet sitt.
• WannaCry (2017): løsepengevirus som blant annet lammet deler av britiske NHS.
• SolarWinds (2020): en bakdør distribuert via signerte programvareoppdateringer til tusenvis av organisasjoner, uoppdaget i månedsvis.
• CrowdStrike-hendelsen (2024): en feilaktig innholdsoppdatering slo ut millioner av Windows-systemer på noen timer. Flyselskaper, sykehus og etater sto stille uten at noen hadde angrepet.
• Angrepene mot Ukrainas kraftnett (2015 og 2016): angripere fjernstyrte brytere og slo ut strømforsyningen for hundretusener av kunder.
• Oldsmar, Florida (2021): doseringen av natriumhydroksid ved et vannverk ble hevet kraftig før en operatør grep inn. Hendelsen ble først beskrevet som et innbrudd via åpen fjerntilgang, men granskningen pekte senere mot betjeningsfeil.
• Viasat KA-SAT (2022): satellittmodem ble slått ut i store deler av Europa i samme time som invasjonen av Ukraina startet.
• Balticconnector og Østersjøkablene (2023 til 2025): skader på gassrørledning og datakabler der etterforskningene hadde vanskelig for å skille uaktsomhet fra hensikt.
• GPS-forstyrrelser over Østersjøen (siden 2022): gjentakende storskala forstyrrelse av satellittnavigasjon som har påvirket både sivil luftfart og sjøfart.
• Valget i Slovakia (2023): et manipulert lydopptak av en partileder spredte seg dagene før valget, under valgstillheten da det var vanskeligst å imøtegå.
• Skogbrannene i Sverige (2018): rundt 25 000 hektar brant, og Sverige ba om internasjonal støtte gjennom EU-mekanismen.

Etter hver krise vises den virkelige bakgrunnen. Tonen er saklig: simuleringen vil vise hvordan beredskap fungerer, ikke skremme.

Kartet og datakildene

Kystlinjene kommer fra Natural Earth 1:50m. Stedsnavnene, innsjøene og de større veiene på kartet kommer fra Natural Earth 1:10m. Alt kartunderlag er public domain. Situasjonsbildet hentes fra åpne kilder, og lisensene deres står på samme side.

Teknikk og konto

Simuleringen kjører helt i nettleseren din, uten installasjon og uten sporing. Kjernen er deterministisk: resultater på resultatlisten verifiseres av serveren ved at partiet kjøres om igjen fra frø og beslutningslogg.

Konto er frivillig og brukes til resultatlisten, til lag og til å synkronisere utmerkelser, beredskapsgrad og øvingsmerker mellom enheter. Du logger inn med e-postadresse og passord, og en sammenslåing kan aldri senke graden din. Spiller du uten konto, lagres rekorder og utmerkelser bare lokalt i nettleseren din. Les mer i Slik behandler vi opplysningene dine.

Med en konto kan du også opprette et lag og konkurrere sammen med andre: en kriseledelse, et øvingsrom eller et kurs. Den som oppretter laget, inviterer med en delingslenke eller på e-post, og du kan være med i ett lag om gangen. Lagets navn og medlemsliste er offentlige, akkurat som resultatlisten.

Lag rangeres på snittpoengene for de medlemmene som har spilt i perioden. Et stort lag har altså ingen fordel av å være stort, og laget kvalifiserer til listen først når flere av medlemmene har spilt. Ved siden av snittet står lagets beredskapsgrad, det situasjonsbildet laget spiller oftest, og hva dere til sammen har samlet: land, krisescenarier, utmerkelser og spilte partier.

To av tallene telles bevisst ulikt. Beredskapsgraden telles over alle medlemmer, fordi en grad er noe man bærer med seg, mens poengene bare telles over dem som har spilt i perioden: en null for den som ikke har rukket å spille, ville gjøre listen til et mål på flid i stedet for på kunnskap. Og det laget har samlet, gjelder alltid gjennom tidene, uansett hvilken periode du har valgt, fordi utmerkelser og besøkte land ikke bærer noen dato.

Avsender

Motstandsdyktighet er et uavhengig produkt fra VER&IT AB. Det er ikke utgitt av og ikke laget på oppdrag fra noen myndighet.